Se også Ìkave (subst.), Çkave (subst.), Èkave (verb.), ¢kave (verb.)
verb. _ ka÷w ´èr ´è kaw¶è $Børglum.
[< tysk kauen; spor. i Vends]
= tygge, gumle. Melsen.ca.1810.
¢kave
kave·hånd¢kavekave·hånd¢kavekave·hånd