Se også Ìhø·krog (subst.), Çhø·krog (subst.)
subst.
[< krog x; spor. i Østjy]
= hjørne, hvor hø opbevares. ¡hjøkro¿© = den krog i huset, hvor høet smides ned fra loftet. Bjerre.
Çhø·krog
hø·kurvÇhø·kroghø·kurvÇhø·kroghø·kurv