klatte·lår

klatten·smører

klatte·mikkel

subst.

[< Ìklatte 3.1, jf. Ord&Sag.1996.38ff.; spredt i Midtjy og SVJy, spor. i Nordjy; syn.: klatte·finger]

= person, der er slem til at tabe ting. \ også kaldt: klatte·mads. *Him. _ klatte·malene. $Torsted. _ klatte·major [spor. i Hards´N]

klatte·lår	klatten·smører
Sidens top