hvæserÇhvæsse

Se også Çhvæsse (verb.)

Ìhvæsse

subst. _ hwes alm.; hwæs $Skannerup. _ genus: mask./fk. (K 7.2). _ plur.: ´er (K 6.2).

[vel < hvas 1 (jf. Çhvæsse); jf. norsk dialekt kvessen (= som går ud i en spids); spredt i MØJy´N, spor. i øvrige Midtjy´Ø samt Bjerre]

= spids; kile. i hwes = spids, bl. af en mark. $Voldby. Hvæsse = En Mark´Lod, der ender sig i en spids Vinkel. Randers´egnen (Molb.). spidsen (af plovskæret) kunne _ når è ¡hwæs var for sløj, pålægges en klump jern, der blev slebet til. $Bjerre. (i remse:) ¡hwa ¡hå¿è ¡huñè ¡hwi·Û huñ ¨ ¡huñè ¡hwi·Û ¡hwesè = hvad har hundrede hvide hunde; (de har) hundrede hvide (hår)spidser. $Hundslund. \ (hertil vel:) hvis = et lille stykke jord. *Mors (JySaml.1Rk.VIII.271).

hvæserÇhvæsse
Sidens top