for¡undring

for¡uret

for¡undrings·stol

subst.

[< rigsmål; spor. i Nørrejy og SønJy´N]

_ kun i flg. forb.: sidde på for¡undringsstol = navn på gætteleg; jf. F.I.362, Krist.BRL.202.

for¡undring	for¡uret
Sidens top