Èflire

flire·vorn

Se også Ìflire (subst.), Çflire (subst.), Èflire (verb.)

¢flire´

sms.led.

[< Èflire]

om lattermild person, grinebider. _ flire·basse. *Mors. _ flire·mikkel. *Mors, *Ommers. _ flire·skank [spor. i Nordjy]

Èflire	flire·vorn
Sidens top