fangÇfange

Se også Çfange (verb.)

Ìfange

subst. _ udtales som »Çfange. _ genus: mask./fk. (K 7.2) alm.; også fem. el. fk. spor. i Vends. _ plur.: ´er (K 6.2).

[spredt afhjemlet]

= rigsm.

fangÇfange
Sidens top