mn. _ æsbèn alm.; esbèn MØJy; e·sbèn Vestjy (F.).
[< mn. Asbjørn, jf. Esper; spor. afhjemlet]
_ især kendt fra folkeeventyr (ofte med tilnavne som »Aske·fis, næsvis; jf. DSt.1954.125). Krist.JyF.XIII.159.
Çes
eskÇeseskÇesesk