Se også Ìebbe (subst.), ÇEbbe (mn.)
verb. _ e·v _ bøjning: ´er ´et ´et (K 6.2, K 6.1).
[< Ìebbe; spor. langs vestkysten af SVJy]
= blive ebbe.
ÇEbbe
eckÇEbbeeckÇEbbeeck