be¡drift
bedring
be¡drifte
verb. _
be¡drøw·t
[
<
bedrift
]
= arbejde, tumle
.
de æ swæ¿r, som hañ bedrøw·tèr.
*
Thy
(
F.
).
be¡drift
bedring
Sidens top
be¡drift
bedringbe¡driftbedringbe¡driftbedring