adj. _ med sideformen knurket. _ knor§kè (vsa. knor§©è) $Fanø; *knorkè Thy; *knork’er Fjends.
[< knurke; kun anførte steder i Vestjy]
= tvær, pirrelig.
knurken
knurke·vornknurkenknurke·vornknurkenknurke·vorn