Çknotknotten

knotte

verb. _ med sideformen knotre (spor. i udbredelsesområdet). _ knåt Vends; knò§t Mors; kno§t $Vroue, $Tvis, $Darum; knå§t $Ål. _ bøjning: ´er ´et ´et (K 6.2, K 6.1).

[egl. lydefterlignende, jf. 1.led i knorte·gås; jf. svensk knota (= brumme, knurre); sideformen skyldes muligvis sammenblanding med krotte x]

 Næste betydning

1) = være gnaven, surmule, brokke sig; i Østjy´M også i forb. knotte sig [Thy´S, Mors, spredt i Hards´NØ, Sall og Fjends´N, spor. i øvrige Nørrejy og SønJy´N; se kort; syn.: Çknorpe 2, kritle x, krotte x, murke x]

Tæt afhjemlet
Spredt afhjemlet

Knorter du, fordi jeg siger dig dine »Lyder? Ommers (OBork.1814). de hjæl§pèr e§t å knot øwèr æ væj·lè = det hjælper ikke at brokke sig over vejret (jf. vejr·lig x). $Vroue. han knotrede for ingen Ting, og Haanden faldt let til Slag. MylErich.NS.136. De hjalp no edt, Peje knottet sæ = det hjalp nu ikke, Peder lavede vrøvl. Horsens´egnen (Jyden.II.43). (vbs.:) Maat’n var en verrend Kaal, han taalte ingen knaat’en af os andre = (Morten var en dygtig karl, jf. værgende x; han tålte ingen) kritik fra os andre. Hards.

 Forrige betydning

2) (refleksiv passiv:) knottes = småskændes [Mors, spor. i øvrige Nørrejy; se kort; syn.: Ìdrages 1.3, Ìknubbes 2, næbbes x]

Tæt afhjemlet

knaates = smaaskjendes. di knaatest om ed = de smaaskjendtes om det. Schade.91. i manne Oer di haaed et skyvt en gue Uerd /æ hiel Ti di knottest = i mange år havde de ikke skiftet (dvs. vekslet) et godt ord; hele tiden skændes de. SVJy.

Çknotknotten
Sidens top