adj.
[< vorn x; spor. i Han, Him og SVJy]
= kneben, knap; fattig; gerrig. hun wo knærpwon mæ æ føe = hun var påholdende med føden (til tjenestefolkene). SVJy.
knærpet
knæ·skalknærpetknæ·skalknærpetknæ·skal