Çklingre´
klingrende
klingre·is
subst.
= tynd is, som klirrer, når man træder på den
. *
Elmgaard.SE.
64f.
Çklingre´
klingrende
Sidens top
Çklingre´
klingrendeÇklingre´klingrendeÇklingre´klingrende