klø·pogklø·pulver

kløppel

subst. _ klöpèl alm.; (vist fejlagtigt) *klökèl HostrupD.II.2.105. _ genus: fk.

[< nedertysk; spor. i ØSønJy´S; syn.: Ìklævver 1, Ìknebel 1]

= klokkeknebel.

klø·pogklø·pulver
Sidens top