Se også Çhvingel (subst.), Èhvingel (adj.)
subst.
[< Ìhvingle; kun anførte ældre kilder fra Vends]
= tuskhandel, byttehandel. Røst.1808. Melsen.1811. HCLyngbye.FQ.572.
hvinge·gal
Çhvingelhvinge·galÇhvingelhvinge·galÇhvingel