hoved·brøken
hoved·båre| hoved·brøken | hoved·båre |
adv.
[vel dannet til forb. bukke over hoved (se Çbukke 3.2); syn.: over·bukkende]
= pludseligt, overraskende. de kam nåt huèbo§kèn o¿ = (det kom noget) hovedkulds (dvs. skete uventet). *Hards (HPHansen.Opt.). de kom så Áhobokèn = det kom så pludseligt (hørt hos de gamle). *$Bov.
| hoved·brøken | hoved·båre |
| Sidens top | |