ÇhjarmÌhjarme

hjarm·battet

adj. _ Ája·mÁbatè $Løjt.

[< Ìhjarm; 2.sms.led muligvis beslægtet med svensk dialekt battig (= stædig etc., jf. Rietz.26); kun anførte kilder fra ØSønJy´M (der begge henfører ordet til ØLøgumSg)]

= modfalden; klynkevorn. jarmbâte, siges om et Menneske som ikke duer til noget, enten det saa ikke er rigtig frisk, ikke tilfreds med sin Stilling eller ingen Lyst har til at arbeide; kort sagt: om En som jamrer meget og ingenting duer til. Callesen.ca.1855. no skal do it væe saa jarmbatte = (nu skal du ikke være så) klynkevorn; dette Ord har jeg kun hørt Mor bruge ¨ i skæmtende Tale, sikkert et gammelt Udtryk fra Leerskov. $Løjt.

ÇhjarmÌhjarme
Sidens top