Se også hid·til (adv.), Çhitte (verb.)
subst.
[ca. 1700: (bf.) hytten (DSt.1909.63+54); Anholt]
= (fuglen) rødben; jf. Brøndegaard.Fauna.II.149.
Çhits
ÇhitteÇhitsÇhitteÇhitsÇhitte