subst. _ gofèl
[< Ìguf; spredt i Hards, spor. i øvrige MVJy, i Thy og Sydjy]
= mund, kæft. hål di gofèl = hold (din) kæft. $Tvis.
Çguffe
guffe·potteÇguffeguffe·potteÇguffeguffe·potte