grøn·irisk

grøn·jord

grøn·itsken

subst.

[vel < nedertysk Grön´iritsch (Mensing.Wb.II.495); mht. endelsen se ´ken]

= grønirisk (spurvefugl); jf. Brøndegaard.Fauna.II.352. *Als.

grøn·irisk	grøn·jord
Sidens top