gæltegænge

gænet

adj. _ gjæ·nè alm.; ¡gjæç·jè $Gosmer; også gjæ·ñè Hards.

[af uvis opr.; MØJy´S, Hards´SV (inkl. tilgrænsende sogne i SVJy´NØ), SØJy´N; se kort; syn.: gæntet]

Tæt afhjemlet

= kåd, overstadig; fræk, uartig; ustyrlig. gjene, gjæne = kjelen; en gjene Unge. "Du er saa gjene" siger ogsaa Pigen til den nærgaaende Karl. Horsens (NVDorph.1833). (gænet er) nærmest en mellemting mellem kåd og næsvis; drengen var frygtelig gjææne, men han var jo også den yngste af flokken. Hards´SV. To piger kommer til lærer Kristensen og siger om drengene: De er saa gjæne, di goèr o tørrer dje nies på vor forkleèr = de er så uartige, de går og tørrer deres næse i vores forklæder. MØJy´S. om ¡fårªo¿rèt, næ¿è ¡hæjstèrn hå stoñ¶t læµ· i st嬶èn uÛèn å blyw ro¿è, kan di somti¿è væ gjæ·nè, di vel slå åp å it lystèr hwærkèn tæ·m hælè pisk = om foråret, når hestene har stået længe i stalden uden at blive rørt, kan de somme tider blive gænet, de vil slå op og ikke lystre hverken tømme eller pisk. $Hundslund.

gæltegænge
Sidens top