bregnebregne·te

bregne·frø

subst.

[spor. i kilder fra Him, MØJy og Samsø]

= rigsm. (vedr. folketro). F.I.130+IV.68. HIPeters.Linaa.168. Krist.DS.NyRk.VI.192f.

bregnebregne·te
Sidens top