brøle·turbrølsk

brølli·kok

subst. _ ¡brå϶ikåk

[1.sms.led formentlig < Ìbrøle; spor. i MØJy]

= lille støjende dreng. \ også kaldt: brøllis. brå϶is. *$Skannerup.

brøle·turbrølsk
Sidens top