blåssigblå·sten

blåssig·vorn

adj. _ blosi´

[< blåssig 1; spor. i NVJy´N; syn.: blåsen]

= blålig. hon æ ¡nÒj ¡blosiwòrn i è ¡hu¶è = hun er noget, temmelig blålig i hovedet. $Torsted.

blåssigblå·sten
Sidens top