Se også Ìbjørn (subst.)
mn. _ udtales alm. som »Ìbjørn; *Bjen GjernH (MØJy); *Bjån VandfuldH (Hards; Krist.DS.IV.3, 13).
[spor. i Nørrejy]
(indberetning fra 1744:) AarbRanders.1918.79.