bjærgings·tid
bjærgning| bjærgings·tid | bjærgning |
subst.
[< bjærging 2]
= tjeneste på gård i høslæt og kornhøst. åm såmèrèn stow¶ di dæm bæjst we¿ å tå¿ æn bjÉr¶èµstjÉnèst, hwes di da war oµ· å stær·k nåk = om sommeren stod de (dvs. fiskere og enlige kvinder) sig bedst ved at tage en bjærgingstjeneste, hvis de da var unge og stærke nok. *Kvolsgaard.L.40.
| bjærgings·tid | bjærgning |
| Sidens top | |