bjærgings·mand
bjærgings·tjeneste| bjærgings·mand | bjærgings·tjeneste |
subst. _ spor. med (yngre) sideform bjærgnings·tid.
[< bjærging 2; spor. i Vestjy og Sønderjy´V; syn.: indbjærgings·tid]
= tiden, hvor hø, korn mv. bringes i hus. (spøgende:) i ær nåk mø§t í è ¡bjær¶èµsªtí = I er nok midt i bjærgingstiden (dvs. i gang med at spise). $Vroue.
| bjærgings·mand | bjærgings·tjeneste |
| Sidens top | |