be¡drøvelig
be¡drøvet| be¡drøvelig | be¡drøvet |
subst. _ 2.led: (l/Ï K 4.8:) ´¡dröw¶èls (el. med samme vokal som i »be¡drøvelig). _ genus: fk. alm.; neutr. spor. i MØJy.
[< rigsmål; spor. i Østjy og Hards]
= rigsm. (talemåder:) hun haa·r souot Sorre og rø Bedrøvels (= hun har sort sorg og rød bedrøvelse), om den, der i Sørgetiden for en Afdød bærer eet eller andet Stykke rødt Klædemon. Schade.138. han hå swåt sår· å rø¶ be¡drøw¶èls = han har sort Sorg og rød Bedrøvelse, er sørgeklædt, men ikke bedrøvet. Skyum.Mors.II.201.
| be¡drøvelig | be¡drøvet |
| Sidens top | |