bøjle·stolbøjt

Se også budning (vbs.)

bøjning

subst. _ (»´ing:) bøj·´, byw·´, bæw·´, bøw·´, böw·neµ (som i Èbøje) alm.; bøw´, böwneµ MØJy.

[< rigsmål; spredt afhjemlet; syn.: bøj, bøjt]

= rigsm.

bøjle·stolbøjt
Sidens top