høst·ladhøst·leg

høst·le

subst. _ el. (med tryksvagt 2.sms.led) ¡høst®le (Als).

[spredt i Sønderjy nord for rigsgrænsen (±SV, ± Rømø), spor. i Sydjy´S; syn.: høst·høle, korn·le x, meje·le x]

= le til at høste korn med; stedvis betegnet som ikke god el. skarp nok til høslæt (i modsætning til græs·le, hø·le 1). èn Áhöstlè = en Høstle, dvs. Le med Kroge på (til at lægge de mejede strå jævnt med, jf. krog x, høst·krog 2). Als. æ ¡hø·stªle¿, dvs. Høstleen, var i Reglen en Græsle te de vå ¡ve¶ å slis ¡åp (= som var ved at slides op, dvs. blive slidt op). $Vodder.

høst·ladhøst·leg
Sidens top