subst. _ *høbow·
[< Ìbue 3; spor. i SØJy´S og på Als]
= redskab bestående af 2 træbøjler forbundet med reb; anvendt til at bære hø på; jf. Feilb.IV.236 (ill.).
Çhø·brum
hø·båreÇhø·brumhø·båreÇhø·brumhø·båre