subst.
[< grinne 1]
= grinebider. Grind´mund ¨ saa kalder mand det menniske, der leer ad alle ting, og altid grinder. *Ribe (TerpagerÇ.ca.1700).
grinne·kębe
grinne·mundetgrinne·kębegrinne·mundetgrinne·kębegrinne·mundet