fustefuste·tørv

fuster

subst. _ med sideformen fusser. _ fustèr (spor. vsa. fusèr). _ genus: mask. _ plur.: ´èr

[vel < fuste 1; sideformen muligvis påvirket af fusse; Vends´MV, spor. i øvrige Vends (±SV); se kort]

Tæt afhjemlet

= gammel, affældig mand; løjerlig fyr. Grønb.Opt.7. Haj tjikke saa foraajre aapaa mæ. Haj ku naak entj faasto, hons a wa faar i gammel Fuster = han kikkede så forundret på mig; han kunne nok ikke forstå, hvad jeg var for en gammel sær fyr. Thise.NKS.9.

fustefuste·tørv
Sidens top