bue·sengbuf

buet

adj. _ (´et K 6.1:) båwè alm.; bòwèÛ Thy; båw¶è $Haverslev; båw¶èt Fanø.

[< Ìbue 1; spor. i Nørrejy]

= rigsm. æ båwè tjijstlå© = et buet kistelåg. Vends. è lòwt wa ¡bòwèÛ = loftet (dvs. i den store ovn) var buet, hvælvet. Thy. \ (også) = krum (om træstamme). *SVJy (RibeAmt.1940.18). \ (spec.:) en buet dør = dør med en bue over. *Fanø.

bue·sengbuf
Sidens top