Çbrokkel
brokke·mad| Çbrokkel | brokke·mad |
subst. _ med sideformen prokkelse. _ pråkèls $Hellum; også skrevet *bråkkels, *prokkels.
[< brokke 3; spor. i Vends og Han]
= noget, der er sammenrodet; sammensurium. sitj en Døng Prokkels = sikke en dynge rod. Vends.
| Çbrokkel | brokke·mad |
| Sidens top | |