subst.
[< bøle 3; spor. i Vends og NVJy; syn.: bøle·hoved 1]
= barn, som har let til gråd; pibeskid. \ (også) = kreatur, der står og brøler. *$Erslev.
bøle·færdig
bøle·hovedbøle·færdigbøle·hovedbøle·færdigbøle·hoved