subst.
[< Çbåre 1; spor. i Vends; syn.: båre·jord]
= græsmark, som er brakket (med henblik på at den skal indgå i det alm. sædskifte). AEsp.VO. Lars.Ordb.46.
båre·bæls
båre·frøbåre·bælsbåre·frøbåre·bælsbåre·frø